lørdag 13. oktober 2012

hotell sorgenfri


Etter to sorgtunge helger som har vært preget av våre avskjeder med Freia og Felix, satser vi på å tilbringe en rolig helg på hotell sorgenfri sammen med resten av farmilien.

Det er riktig og viktig og ikke minst kjennes det som en god trøst å minnes, sørge og glede seg over alt som var, men enda viktigere er det å huske å sette pris på det som er her og nå, finne alle de utallige små lykkeøyeblikk som hverdagen er bygget opp av. De er der hele tiden, bare man er villig til å se de.

Helgen ble innledet med et minne om det som var.
I går ville Freia blitt 11 år og på ettermiddagen tente vi lys og la friske roser på gravene.

Og som sedvanlig når vi besøker gravstedet, har vi følge av en til tre gårds"hunder" i puseinnpakning. Denne gangen var det Tobias og Balder som fulgte oss bort og var med oss tilbake da vi gikk.


Tobias er mer enn gjerne tett og nær.








Livet går ubønnhørlig videre - og godt er tross alt det.

Vi bærer med oss små brister i hjertene og for alltid gode, kjærlige minner.
Jeg er så takknemlig, takknemlig for all kjærlighet vi har og har hatt i livene våre.
Savnet er der, men enda større er gleden over de vi fremdeles har med oss.
Og vissheten om alle de verdifulle stundene vi har og vil få i fremtiden.

Fortiden kan vi ikke endre, nuet kan vi gripe tak i og nyte og fremtiden ligger ubrukt og med uendelig mange muligheter.

Livet smiler - selv om det noen ganger er gjennom savnets tårer.

2 kommentarer:

  1. Så smukt at læse, dejlige billeder!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Madame :)
      Tobias har vært ekstra nær de siste par uker, han var med oss hele veien da Freia var syk og fulgte oss nesten hvor enn vi var. Skal ikke legge for mye i det, men det kjentes ihvertfall som om han merket at vi var triste og ville være der for trøst.

      Slett