torsdag 29. november 2012

quiz II


Hva er dette?


venter på sneen


Endelig har gradene begynt å bli blå, men snefallet lar vente på seg. Det er mørkt og grått til formiddag å være.



Tormod står arbeidsledig, men klar for vinteren og venter med sin nye sneskuffe.



En liten hvil på benken med glad varmepute på fanget



To trofaste gråbrødre som gjerne er med på en liten vandring på bruket



En kuldeglad mutt er klar for enda mer kulde og veldig gjerne masse hvitt på bakken, mens en hutrende border collie heller vil inn i varmen




søndag 25. november 2012

bed bugs


beste typen



Luna koser seg på Nanuqs novembergjørmete saccosekk


eskepus


Det er noe med katter og esker, enhver eske må ivrig undersøkes og aller helst prøveligges. Nuhvel, denne passet nå i det minste.


kurs


Vår telefon og vårt internett ser nå endelig ut til å være helt tilbake, men fra forrige lørdag og godt ut i uken, var det helt eller delvis borte i lange perioder. Det er da man merker hvor (forskrekkende) mye man egentlig sitter og putler foran skjermen..

Denne uken var det igjen tid for en tur til hovedstaden sammen med gode kolleger, for modul fire av fem i kommunikasjonskurset vi tar i regi av jobben. Det er stadig vekk både slitsomt og lærerikt. Denne gangen ble vi videofilmet mens vi gjennomførte flere typer samtaler. Det er jo alltid noen gode og noen mindre gode overraskelser når man ser seg selv slik, men det er ingen tvil om at vi alle kan dra nytte av å se oss selv i speilet fra tid til annen. :)

Neste gang er det eksamen og selv om jeg tror vi alle skal klare oss gjennom det, så er det ingen tvil om at det vil øke spenningsnivået betraktelig.

Etter en lang reise- og kursdag er det hyggelig å komme sammen for en liten matbit.


søndag 18. november 2012

og reven rasker over sneen


Det er så deilig å bo landlig til, man får naturen helt inn langs husveggen, det er ikke sjelden å se elg og rådyr og vi har fått noen små glimt av raske harer. Den naboen vi hører mest til er reven, den har mang en sommernatt gjort Luna tussete, med sine intense bjeff ikke langt fra huset.

Vi bråvåknet en natt i sommer av en "halv kattekamp", hvor det var tydelig at det kun var en katt involvert, som ga lyd og skrek, slik som katter gjør når de barker i hop. Det var sannsynligvis et kort rundvelt, for bråket varte kun noen korte sekunder og jeg føk opp i engstelse over hva den hadde barket sammen med, da jeg var helt sikker på at jeg kun hadde hørt lyd fra en katt. Fra soveromsvinduet så jeg en vakker rev som satt rolig på bakken utenfor og tittet på meg et kort øyeblikk, før den reiste seg og løp avgårde.

Vi løp ut, mens jeg telte de kattene jeg så på min vei gjennom huset. Der var Balder, Missen, Tigern og Felix. Men hvor var Tobias? Var han skadet? Eller verre? Michael så et glimt av reven, før den forsvant inn i skogen, og like etterpå kom Tobias tuslende. Bekymringsløs og glad, som han alltid er. Og uten en skramme. Det var allikevel tydelig at han hadde hatt et nært møte med reven, for pelsen luktet stramt av rev. Hundene synes ihvertfall han var ekstra interessant å snuse på. :)

Reven har tydeligvis vært på besøk en av de siste dagene også, tett opptil huset.





kattevask


Etter å ha ligget lenge ute i sneen under fuglebrettet, på tålmodig, men heldigvis resultatløs jakt etter en liten frokost-pip, så er det på tide å vaske våte puteføtter

Tobias


Tobias


Og i går var det jeg som fikk litt spa alá pus




snorkende pelsmiss


Missen er en snodig liten pelsfrøken. Hun er på mange måter utvilsomt den mest forsiktige, beskjedne og til tider engstelige pusekatten vi har. Hun synes stort sett at de andre puseguttene er en plage og de på sin side, synes det er svært underholdende å erte henne litt fra tid til annen. Bortsett fra Felix, som hun hadde et helt annet forhold til. De to kunne ligge tett-i-tett og sove sammen og Felix var alltid en snill og stoisk støtte, slik som han var med alle. Nå som han er borte, er det bare de tre andre røverne igjen og Missen foretrekker heller å være i fred.

Hun har alltid vært skeptisk når vi har fått et nytt, malende familiemedlem, men en malamutt på 40+ kilo eller en border-line collie? Nei se det, det er ikke noe problem. Hun har aldri noensinne vist den minste engstelse for å tråkke rundt midt blant store, ivrige hundepoter.

Missen er en glad liten kosepus, hun ligger gjerne på puten min om natten og gir meg hodebunnsmassasje, mens hun maler blidt. Hun har hele livet hatt polypper i nesen eller ihvertfall en eller annen slags form for snerk i pustesystemet. Det er ikke noe som ser ut til å plage henne, men til tider så snorker hun som en mann. Når hun ligger på sin faste plass, i boksen på hattehyllen, høres hun ut som en mobiltelefon som er satt på vibrering. :)

I går snorket hun fornøyd på saueskinnet i stuen



Det hjelper vel heller ikke så mye på lydnivået, når nesen er stukket godt ned i skinnet. En fordel er at det sjelden er vanskelig å finne henne, når hun har lagt seg til å sove et sted. Det er bare å gå etter lyden.


hear me roar


eller gjespe da, om vi skal være pinlig nøyaktige



Nært og personlig. En trett liten tigergutt


stolleken


Hva gjør man når man vil sette seg ned i stolen foran pc-en og surfe litt? Jo, man flytter jo selvfølgelig på katten.

Balder

Heldigvis er Balder enkel slik, det er bare å løfte ham opp, sette seg og legge ham på fanget, hvor han raskt slår seg til ro igjen.

trettende uke og nettløs lørdag


Det har vært en trettende og slitsom uke på arbeid. Vi har nylig fått et nytt system og selv om jeg er litt over gjennomsnittet glad i å fifle med nye dataprogrammer, er det ingen tvil om at det også gir noen utfordinger, når flere titalls skadebehandlere skal sette seg inn i og beherske en ny og litt annerledes måte å arbeide på. Det har vært noen heftige uker, hvor telefonene har lyst rødt hele dagen og arbeidslistene har vokst oss over hodet. Det går seg til, det gjør jo alltid det, men det er ikke så mye energi igjen i hodet når man vender snuten hjemover på ettermiddagen.

Det er jo heller ikke så mye energi å hente ut av høsten, slik den er nå. Det er mørkt når jeg reiser på jobb og mørkt når jeg reiser hjem. I mellomtiden sitter jeg med nesen i skjermen bak persiennene. Det skal bli riktig godt når vinteren fester sitt grep og snøhvit natur lyser litt opp i mørket.

Så er det da også ekstra deilig å ha helg, få nyte det lille som er av dagslys. Så da burde det vel ikke være noe problem at nettet vårt var nede i hele går. Men det var en smule irriterende at jeg hadde tenkt å ta igjen for en bloggløs uke og så bare kunne benytte pc-en til noen runder med kabal :o)

Det er vel bare å innse, at jeg i den store sammenhengen, ikke har særlig mye å klage på!

lørdag 10. november 2012

sofahunder


Det er en grunn til at vi ikke bytter ut vår gamle arvesofa med en ny. Den er på alle måter et samlingspunkt for små og store i Farmilien.

Lat fredagskveld for bitteliten mutt

Nanuq

Nanuq

og Luna

Luna

fredag 9. november 2012

ut på tur


Siste dag i ferieuken og jeg ble invitert med på et lite stallbesøk hos Camilla og Maro, sammen med lille Daniel.


Velkomstkomiteen



Det har vært en fin, mild dag med et lite snedryss i luften og vi benyttet anledningen til å gå en tur i de supre rideområdene rundt stallen. Flotte ridestier og jeg ble bare litt misunnelig.


Ridestiene er selvfølgelig skiltet på  passende vis.



Hva gjør man så når man har en hest man gjerne vil få trent litt og en liten ny man ikke kan sette igjen hjemme? Joda, alt lar seg løse, bare man har snill hest og litt pågangsmot.



Vel tilbake på stallen og lille Daniel holder på å våkne.



Takk for turen!


min tur


Det er litt pussig, men når en av kattene finner et nytt sted å ligge, eller gjenoppdager et gammelt, så begynner raskt de andre å ligge der også.

Da Tobias begynte å legge seg i hulen på soverommet et par kvelder, så fant Tigern ut at det måtte han også prøve. Torsdag morgen og i morges, var det han som koste seg der inne


Tigerhule


torsdag 8. november 2012

huleboer


Vinteren banker på for alvor og gradene er stadig blå. Det blir friskt på soverommet etter lufting og da er det godt å kunne rulle seg sammen inne i "tekannevarmeren".


Tobias er klar for natten






onsdag 7. november 2012

up close and personal


Det er ikke så lett å ta bilder når Tobias helst vil opp på fanget og kose, så da får det heller bli en variant av "selvportrett med katt". Men for all del, jeg klager ikke! :)


tirsdag 6. november 2012

tøff i pysjamas


Team Bamsemums går ute hele året, med tilgang til leskur, selvfølgelig. De bamser seg kraftig til, så kulden er så godt som aldri noe problem, selv med tyve blå. Det verste været er når det er kaldt og vått, slik som det har vært de siste dager. Knotten er blitt en voksen mann, så han fikk på seg en liten frakk i regnet forleden dag.


Frostmorgen



mandag 5. november 2012

snarvisitt til dalen


Siden jeg har et godt overskudd av feriedager til gode, har vi bevilget oss en liten høstferie denne uken. Vi har noen planer satt av i kalenderen og i dag tok vi en liten snarvisitt til ho mor og Hallvard på Gol. Michael skulle hente en ny/gammel snøskuffe til Tormod Traktor, så det ble noen få, men hyggelige timer hjemme hos mamma.



De har trivelig besøk hver dag på fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet



Nøtteliten sonderer terrenget



Men det er jo innenfor nettingen at godbitene finnes!



Det er krevende å være på besøk hos svigermor!



Winter wonderland på vei hjem over Golsfjellet





hamrende hjerte


Selv om vi, som "bonden" så ganske riktig påpeker, har vært lykkelig forskånet fra uhell, tap og sorg i vår farmilie i lang tid, er det ingen tvil om at tapet av to av våre kjæreste den siste drøye måned gir en ekstra dimensjon av engstelse for at noe skal skje med flere av våre nære og kjære. Det er nok en følelse som vil avta med tiden og reduseres til kun den naturlige omsorgsfølelse man har for de man har en ekstra plass i hjertet til.

Men det er ingen tvil om at hjertet hamrer litt ekstra i brystet, da Tobias ble litt tufs i helgen. Han har ikke hatt særlig til matlyst og det vannet han drakk kom stort sett kommet opp igjen. Allmenntilstanden er allikevel tålelig god. For oss som kjenner ham har det vært tydelig at han har vært litt slapp, men med sin sedvanlige høye haleføring og glade purring. Han har ligget på mine føtter nettene igjennom, akkurat som han pleier å gjøre.

Så mor har holdt et lite ekstra øye med grågutten de siste dager, mens jeg forsøker å fortelle meg selv at det går faktisk an også for pelsvennene å være litt i ulage, uten at det nødvendigvis betyr at det er dags for å bryte fartsgrensen på vei til dyrlegen. Han er i stor grad like bekymringsløs og glad som han pleier og det hamrende hjertet begynner så smått å nærme seg normal rytme igjen.

Tobias slumrer på yndlingsplassen - i godstolen til far



Lavt under taket? Akkurat god nok plass.
Tobias fra sin utkikksplass oppå skapet på badet



søndag 4. november 2012

dirty dog


Luna og Nanuq har vært med Michael på en lang og forholdsvis gjørmete tur i skogen i dag.

En skitten liten border collie tørker opp i sengen til Nanuq


trett tiger


Det har vært en avslappende lørdagskveld, store deler av den har vært tilbragt i og rundt sofaen, sammen med brorparten av Pels&Poter

Det er sjelden vi har sofaen helt for oss selv her i huset, i kveld ble vi begunstiget med et besøk av Tigern, som hadde tatt et miljøskifte fra sin sedvanlige utkikksplass ved vinduet sitt i andre etasje



Horisontal yoga, øvelsen her demonstrert på gulv og sofa





Nei, nå får det holde med denne fotograferingen, jeg tar meg en liten lur




lørdag 3. november 2012

november


Det er jo bare å innse fakta - november er en høstmåned, selv om slutten av oktober bar med seg snefall og løfte om vinter. Det vakre snølaget smeltet og regnet vekk rundt månedsskiftet og en morgen midt i denne uken var det frosset på.

Når man da kjører på jobb såpass tidlig at strøbilen ikke hadde nådd vår lille utkant, så var det med hjertet i halsen jeg rattet min lille skruzuki i drøye to kilometer i sneglefart nedover en svingete skøytebane. Absolutt null veigrep og å bremse var en glemmesak, da gikk det mer i sikksakk enn rett frem. Så da var det bare å håpe på det beste.

Det kjentes ikke akkurat bedre å kjøre forbi en stakkar som hadde havnet i grøften noe tidligere den morgenen. Bilen sto og nødblinket forlatt i påvente av bedre tider og en bergingsbil. I bunnen av bakken møtte jeg strøbilen. Så gikk det ihvertfall fint å komme seg opp veien på ettermiddagen. Det er slike dager at jeg tenker at mitt førerkort virker best vår, sommer og tidlig høst.

Plussgradene har holdt stand resten av uken og utsikten i dag er grå og regntung.