mandag 31. desember 2012

siste dag


Vi har nådd årets siste dag igjen. En dag så god som noen til litt ettertanke. 2012. Jeg forsøker å hente frem minner fra året som har gått. Det har på mange måter vært et år som så mange andre. Mye glede, gode opplevelser, hverdagslivet som tusler og går i sitt eget tempo. Det har på sett og vis skjedd både mye og lite, men i løpet av åtte korte dager i høst satte jeg meg det mål å sette større pris på de små gleder og opplevelser. De som hverdagene er fylt av. Det er de små gleder som kanskje er de største. De kan man finne hver dag. Gjemme de i hjertet.

Det har vært noen milde siste dager, regnet som rant i strie strømmer forleden har heldigvis ikke tatt med seg all sneen, så det er fremdeles vakkert vinterland utenfor.

Vi har vært over på graven til Freia og Felix i dag, ryddet litt sne og tent et nytt lys. De to trofaste gråbrødre trosset tung og dyp sne og var med oss bort.

Tobias



Balder er også med



Tobias synes det er greit å komme opp i høyden og få potene vekk fra sneen



Lille Luna vår



Tobias utenfor låven



Balder ved lillehuset






Det er med vemod vi går inn i det nye år uten to av våre kjære. Med vemod, men også med takknemlighet over alle de glade, gode og kjærlige stunder.

Freia (12.10.2001 - 27.09.2012)



Felix (2003 - 05.10.2012)



Sneen laver ned utenfor, det begynner å mørkne og vi teller ned mot årets siste kveld. Vi skal være hjemme, slik vi har vært de siste ti år. Stå ute sammen med hundene og hestene mens rakettene skytes opp. Sist år var det rolig, rakettene var på god avstand og det var ikke mye vi så eller hørte. Selv om hestene var litt urolige de minuttene det sto på, var det hurtig overstått. Vi håper på det samme i år.

Takk for det gamle, vi ses igjen i det nye år!

fredag 28. desember 2012

vinterdag


Morgensolen er på vei opp bak tretoppene



I dag fikk vi tilkjørt en ny halmball fra en lokal bonde ikke langt fra oss. Halmen brukes som liggeunderlag i rundbuehallen og som tidtrøyte i de kalde vinterdager, så hestene hele tiden har noe å tygge på, men som ikke legger seg for mye på sidebena. Der har de jo rikelig fra før. Så er det dog godt å ha noe å tære på gjennom den kalde vinteren.

Vi fikk også noen bunter av tørr "veteranhalm", som vi la ut inne i hallen. Cesar hjelper til.



Cesar og Huldre følger nøye med mens vi sprer tørrhalmen, mens Óðinn heller smaker på den nye halmballen.



Cesar sjekker sengehalmen



Óðinn med sne i pannen og rim i pelsen



Det er en stund til vi kan nyte varme sommerdager på benken ved syrinbuskene


onsdag 26. desember 2012

verdens største hovslager


Eller kanskje bare en liten Knott som får litt Equus-pedikyr



En arbeidsstilling som er enhver kiropraktors våte drøm!



Knotten følger med på hva som skjer der bak





En liten sjarmør må jo ha passende grimepryd


Hallooooo! Ferdig snart? Det er jo så kjedelig å måtte stå stille og så er jeg nesten helt sikker på at jeg holder på å sulte i hjel snart! 




Verdens søteste lille profil



tirsdag 25. desember 2012

dagen derpå


Så har julaften kommet og gått. Det var en fin dag og kveld i går. Jeg jobbet noen få timer, mens Michael hadde en lang økt på kjøkkenet. Etter jobb og en snarvisitt for å avlevere og hente de siste gaver, kom jeg hjem til dalende julesne og duften av deilig julemiddag under produksjon.

Fabelaktig god ribbe med tilbehør av beste klasse ble fortært, tradisjonen tro i alt for store mengder, før vi pakket opp alle våre flotte gaver fra våre kjære og nære, og i dag føles det udiskutabelt som dagen derpå. Bare det at jeg er ikke bakfull, men bakmett!

Stille stemning første dag.



søndag 23. desember 2012

årets juletre?


Den står ihvertfall der vi planla å plassere juletreet, så jeg pyntet den like så godt med en julekule. God jol i stova!

Michaels julegave til seg selv

søndag 16. desember 2012

sofalørdag


Sneen lavet ned utenfor mesteparten av lørdagen og selv om vi synes det er deilig at det endelig ser ut til å bli hvit vinter for alvor, var det noen som synes det var en perfekt anledning til å tilbringe mesteparten av dagen og kvelden i sofaen.



Bortsett fra et og annet tilfelle av høylydt prat, som oversatt for de av dere som ikke kan snakke katt, betyr "kos meg og gjør det nå!", så kroet tigergutt seg stille i sofahjørnet.





fredag 14. desember 2012

perfekt gave


I dag fant jeg hva som kunne vært en fabelaktig morsom gave til min kjære danske samboer! Ihvertfall etter min vurdering, og det er jo den som teller, siden den nevnte kjære ikke er veldig raus med gaveønskene i år. For under min hvileløse vandring i butikkene, kom jeg plutselig over denne t-skjorten.



Dessverre var det bare størrelser som ikke passer til en Riktig Mand, så den fikk være igjen i butikken. Nuhvel, han som intet ønsker seg, kan jo overta min julegavebuff fra Finansforbundet?



Og for de som ikke er kjent med norske humorprogram, t-skjorten er inspirert av NRK-serien Uti vår hage.



blåtimen


Store deler av dagens fridag ble benyttet til den siste rest av julegaveinnkjøp. Det var fint å komme hjem til de siste par timer med dagslys og slippe ut to glade hunder. Frosten de siste uker, samt lett snefall har bidratt til god vinterstemning rundt heimen.





Julenekene til småfuglene ser litt frostbitt ut


vinduspynt


Når Balder ikke ligger på fanget og er en purrende varmepute, kan han godt like å sitte i vinduskarmen og betrakte verden både innenfor og utenfor.



Myke, blendavaskede puselabber 


eksamen


Denne uken var det igjen tid for et par dager i hovedstaden, for den femte og siste del av kommunikasjonskurset jeg har tatt i regi av jobben i høst - eksamensmodul! Det har vært lærerikt, morsomt og ikke minst sosialt. Jeg har kjent meg forholdsvis trygg på at det skal gå bra, men det er klart at sommerfuglbestanden i maven har vært noe høyere, nå som vi skulle settes på prøve i det vi har lært og trent på de siste måneder.

Tirsdag morgen fikk vi utlevert fire sett med oppgaver som vi trente på i løpet av dagen. Et av settene ville vi få som eksamensoppgave onsdag. Settene besto av en "startsamtale" og en "vanskelig samtale", som innebar å formidle et avslag til kunden, fortrinnsvis med det utkomme at kunden både følte seg ivaretatt og satt igjen med en forståelse av hvorfor det måtte være slik. Av de fire var det to vanskelige samtaler jeg følte meg forholdsvis trygg på, så jeg valgte å trene på en av de to jeg var litt usikker på.

Etter en god og lang økt hvor vi gjennomførte treninger sammen med neste dags sensorer, trakk vi på slutten av dagen tid for eksamen og hvilket oppgavesett vi skulle opp i. Og jeg? Joda, jeg trakk den ene oppgaven jeg var litt usikker på, den jeg ikke hadde trent på i løpet av dagen, selvfølgelig. Vi satt sammen og utvekslet råd og tips, før det bar til hotellet i sentrum. På kvelden gikk de fleste av oss ut for en hyggelig middag før vi vendte snuten tilbake til hotellet for en forhåpentligvis god natts søvn før det braket løs dagen etter.

Klar for sengen!



Halv ni onsdag morgen var de første kandidatene i gang. Jeg skulle i utgangspunktet opp klokken ti og fikk tid til en liten økt sammen med et par andre som hadde trent på eller skulle opp i samme oppgave som meg. Jeg var spent, men positiv - dette skulle nok gå bra!

Et knippe av noen deltakere som ventet spent på sin eksamen og noen som allerede var ferdig og hadde stått med glans!




Vi hadde tre kvarter til rådighet, femten minutter på hver samtale, samt mulighet for noen minutters forberedelse før hver samtale. De fleste brukte noe kortere tid og allerede klokken halv ti var det min tur. En halv time og to samtaler senere ventet jeg spent på dommen og kort tid etter fikk jeg smil og gratulasjoner fra mine to sensorer. Det hadde gått veldig bra! :) Enda mer gledelig var det at samtlige besto eksamen, så stemningen var upåklagelig i hele gruppen ved eksamensslutt.

Og nå får jeg bare sitere min gode kollega fra nabopulten på jobben - det er både litt godt og litt vemodig å være ferdig for denne gang. Det har vært fem fine samlinger, mye god lærdom å ta med seg og ikke minst utrolig kjekt å bli bedre kjent med så mange trivelige kolleger fra rundt om i landet.

søndag 9. desember 2012

varme-tilbedere


For varmt er akkurat passe for puseligaen, som har samlet seg rundt vedovnen i det siste.


Missemeteret viser at det er god gang i ovnen
Tobias og Missen nyter varmen på gulvnivå



Mens Balder kroer seg sammen i høyden


snart jul


Julen nærmer seg med stormskritt og denne uken har jeg endelig begynt så smått med juleforberedelsene. Jeg har litt for mange feriedager til overs, så det blir en fridag i ny og ne nå frem til årsskiftet og fridagen denne uken ble benyttet til julegaveshopping. Litt senere ute enn jeg pleier, men forholdsvis fri for panikk foreløpig. Og så fikk jeg gjort unna det meste med to effektive handleturer denne uken.

Etter mange dager hvor gradestokken har stått fast på 15-18 blå grader, kom det noen mildere dager denne uken og de siste par dager har vi også fått litt mer hvitt på bakken. Fremdeles et stykke igjen til vi må vasse i sne, men det hjelper på.



Grønnsakshagen (nede til venstre) er stengt for sesongen



I dag var det dags for å åpne nisseverkstedet



Tobias hjelper til på sin måte




mandag 3. desember 2012

kjeeedeeeliiig


Det har vært et rikelig antall minusgrader de siste dager og kattene holder seg helst innendørs, varmt og godt, men så usigelig kjedelig. Vi våknet tidlig søndag morgen av Tobias som mjauet klagende, mens han forsøkte å få ut litt overskuddsenergi med å erte Missen.

Heldigvis har han en bror på sin egen størrelse og på slike kjedelige dager, benytter de gjerne anledningen til litt brødreslåssing. De to har et nært forhold og er ofte sammen. Innimellom ryker de i hop, men det hører til sjeldenhetene at det er særlig alvor over slåssingen, det bærer mest preg av lek og det er vanligvis lite klør involvert.


Deilig og varmt foran vedovnen, men de har ikke fått ut særlig energi hele dagen, så en liten lekeslåsskamp er oppe til vurdering




Det ble med tanken denne gangen


søndag 2. desember 2012

tid for pedikyr II


Det har vært er par nydelige helgedager, frostkaldt og strålende sol, de få timer den viser sitt blide åsyn nå i desember. Men blå grader eller ikke, hestene trenger litt fotpleie fra tid til annen, uansett årstid, så det var bare å hive på seg varmedressen og sette i gang.
Vel, jeg hadde den tunge og ansvarsfulle jobben med å holde leietauet, mens Michael kun trengte å pusle litt med hestebena.

I dag var det Cesar sin tur, og det var en frisk fornøyelse i 14 blå.



Hva driver du med?
Jeg vil heller være der borte sammen med de andre!