mi casa es su casa

Her i farmilien er vi ikke så opptatt av hva som er ditt og mitt.
Hunder og puser sitter på våre stoler, ligger i våre senger og alle samler seg i sofaen.

Hundesengen er flittig brukt av både store og små

Akkurat passe stor for en tigergutt

hotell sorgenfri

Etter to sorgtunge helger som har vært preget av våre avskjeder med Freia og Felix, satser vi på å tilbringe en rolig helg på hotell sorgenfri sammen med resten av farmilien.

Det er riktig og viktig og ikke minst kjennes det som en god trøst å minnes, sørge og glede seg over alt som var, men enda viktigere er det å huske å sette pris på det som er her og nå, finne alle de utallige små lykkeøyeblikk som hverdagen er bygget opp av. De er der hele tiden, bare man er villig til å se de.

Helgen ble innledet med et minne om det som var.
I går ville Freia blitt 11 år og på ettermiddagen tente vi lys og la friske roser på gravene.

Og som sedvanlig når vi besøker gravstedet, har vi følge av en til tre gårds"hunder" i puseinnpakning. Denne gangen var det Tobias og Balder som fulgte oss bort og var med oss tilbake da vi gikk.


Tobias er mer enn gjerne tett og nær.

Livet går ubønnhørlig videre - og godt er tross alt det.

Vi bærer med oss små brister i hjertene og for alltid gode, kjærlige minner.
Jeg er så takknemlig, takknemlig for all kjærlighet vi har og har hatt i livene våre.
Savnet er der, men enda større er gleden over de vi fremdeles har med oss.
Og vissheten om alle de verdifulle stundene vi har og vil få i fremtiden.

Fortiden kan vi ikke endre, nuet kan vi gripe tak i og nyte og fremtiden ligger ubrukt og med uendelig mange muligheter.

Livet smiler - selv om det noen ganger er gjennom savnets tårer.

Living In A Box

Liten pus på hattehyllen

morgengjest på badet

høst

finfin velkomst

Lite er bedre etter en travel og lett slitsom mandag å bli møtt av en (nesten) alltid like entusiastisk velkomstkomité, her representert ved Tobias

Klukk Klukk Klanen har fått et nytt overhode - hils på Pelle

Vi satser på at lynnet fortsetter å være noe mer stabilt imøtekommende
enn hva gjaldt for hans forgjenger...

farvel Felix

Mens hjertesåret fremdeles var åpent av sorg etter å ha mistet vår kjære Freia,
måtte vi bare åtte små dager senere ta farvel med vår vakre, stolte minipanter
fredag 5. oktober.

Torsdag kveld var han svært tungpustet og hadde tydelig ubehag.
Jeg tok ham med til dyrlegen fredag og etter grundige undersøkelser,
var det ingenting som kunne forsvare å la ham lide mer.
Vi tok våre siste farvel og var sammen med ham til siste, tunge åndedrag var tatt.

Han hviler nå ved Freias side, hundevennen han har levd sammen med i hele sitt niårige liv.

Farvel Felix, mors nydelige panterpus
Hjertet mitt brister, men de dyrebare minnene smiler
Takk for all glede, latter og gode kosestunder