venter på sneen

Endelig har gradene begynt å bli blå, men snefallet lar vente på seg. Det er mørkt og grått til formiddag å være.

Tormod står arbeidsledig, men klar for vinteren og venter med sin nye sneskuffe.

En liten hvil på benken med glad varmepute på fanget

To trofaste gråbrødre som gjerne er med på en liten vandring på bruket

En kuldeglad mutt er klar for enda mer kulde og veldig gjerne masse hvitt på bakken, mens en hutrende border collie heller vil inn i varmen

bed bugs

beste typen

Luna koser seg på Nanuqs novembergjørmete saccosekk

eskepus

Det er noe med katter og esker, enhver eske må ivrig undersøkes og aller helst prøveligges. Nuhvel, denne passet nå i det minste.

kurs

Vår telefon og vårt internett ser nå endelig ut til å være helt tilbake, men fra forrige lørdag og godt ut i uken, var det helt eller delvis borte i lange perioder. Det er da man merker hvor (forskrekkende) mye man egentlig sitter og putler foran skjermen..

Denne uken var det igjen tid for en tur til hovedstaden sammen med gode kolleger, for modul fire av fem i kommunikasjonskurset vi tar i regi av jobben. Det er stadig vekk både slitsomt og lærerikt. Denne gangen ble vi videofilmet mens vi gjennomførte flere typer samtaler. Det er jo alltid noen gode og noen mindre gode overraskelser når man ser seg selv slik, men det er ingen tvil om at vi alle kan dra nytte av å se oss selv i speilet fra tid til annen. :)

Neste gang er det eksamen og selv om jeg tror vi alle skal klare oss gjennom det, så er det ingen tvil om at det vil øke spenningsnivået betraktelig.

Etter en lang reise- og kursdag er det hyggelig å komme sammen for en liten matbit.

og reven rasker over sneen

Det er så deilig å bo landlig til, man får naturen helt inn langs husveggen, det er ikke sjelden å se elg og rådyr og vi har fått noen små glimt av raske harer. Den naboen vi hører mest til er reven, den har mang en sommernatt gjort Luna tussete, med sine intense bjeff ikke langt fra huset.

Vi bråvåknet en natt i sommer av en "halv kattekamp", hvor det var tydelig at det kun var en katt involvert, som ga lyd og skrek, slik som katter gjør når de barker i hop. Det var sannsynligvis et kort rundvelt, for bråket varte kun noen korte sekunder og jeg føk opp i engstelse over hva den hadde barket sammen med, da jeg var helt sikker på at jeg kun hadde hørt lyd fra en katt. Fra soveromsvinduet så jeg en vakker rev som satt rolig på bakken utenfor og tittet på meg et kort øyeblikk, før den reiste seg og løp avgårde.

Vi løp ut, mens jeg telte de kattene jeg så på min vei gjennom huset. Der var Balder, Missen, Tigern og Felix. Men hvor var Tobias? Var han skadet? Eller verre? Michael så et glimt av reven, før den forsvant inn i skogen, og like etterpå kom Tobias tuslende. Bekymringsløs og glad, som han alltid er. Og uten en skramme. Det var allikevel tydelig at han hadde hatt et nært møte med reven, for pelsen luktet stramt av rev. Hundene synes ihvertfall han var ekstra interessant å snuse på. :)

Reven har tydeligvis vært på besøk en av de siste dagene også, tett opptil huset.

kattevask

Etter å ha ligget lenge ute i sneen under fuglebrettet, på tålmodig, men heldigvis resultatløs jakt etter en liten frokost-pip, så er det på tide å vaske våte puteføtter

Tobias

Tobias

Og i går var det jeg som fikk litt spa alá pus

snorkende pelsmiss

Missen er en snodig liten pelsfrøken. Hun er på mange måter utvilsomt den mest forsiktige, beskjedne og til tider engstelige pusekatten vi har. Hun synes stort sett at de andre puseguttene er en plage og de på sin side, synes det er svært underholdende å erte henne litt fra tid til annen. Bortsett fra Felix, som hun hadde et helt annet forhold til. De to kunne ligge tett-i-tett og sove sammen og Felix var alltid en snill og stoisk støtte, slik som han var med alle. Nå som han er borte, er det bare de tre andre røverne igjen og Missen foretrekker heller å være i fred.

Hun har alltid vært skeptisk når vi har fått et nytt, malende familiemedlem, men en malamutt på 40+ kilo eller en border-line collie? Nei se det, det er ikke noe problem. Hun har aldri noensinne vist den minste engstelse for å tråkke rundt midt blant store, ivrige hundepoter.

Missen er en glad liten kosepus, hun ligger gjerne på puten min om natten og gir meg hodebunnsmassasje, mens hun maler blidt. Hun har hele livet hatt polypper i nesen eller ihvertfall en eller annen slags form for snerk i pustesystemet. Det er ikke noe som ser ut til å plage henne, men til tider så snorker hun som en mann. Når hun ligger på sin faste plass, i boksen på hattehyllen, høres hun ut som en mobiltelefon som er satt på vibrering. :)

I går snorket hun fornøyd på saueskinnet i stuen

Det hjelper vel heller ikke så mye på lydnivået, når nesen er stukket godt ned i skinnet. En fordel er at det sjelden er vanskelig å finne henne, når hun har lagt seg til å sove et sted. Det er bare å gå etter lyden.