siste dag

Vi har nådd årets siste dag igjen. En dag så god som noen til litt ettertanke. 2012. Jeg forsøker å hente frem minner fra året som har gått. Det har på mange måter vært et år som så mange andre. Mye glede, gode opplevelser, hverdagslivet som tusler og går i sitt eget tempo. Det har på sett og vis skjedd både mye og lite, men i løpet av åtte korte dager i høst satte jeg meg det mål å sette større pris på de små gleder og opplevelser. De som hverdagene er fylt av. Det er de små gleder som kanskje er de største. De kan man finne hver dag. Gjemme de i hjertet.

Det har vært noen milde siste dager, regnet som rant i strie strømmer forleden har heldigvis ikke tatt med seg all sneen, så det er fremdeles vakkert vinterland utenfor.

Vi har vært over på graven til Freia og Felix i dag, ryddet litt sne og tent et nytt lys. De to trofaste gråbrødre trosset tung og dyp sne og var med oss bort.

Tobias

Balder er også med

Tobias synes det er greit å komme opp i høyden og få potene vekk fra sneen

Lille Luna vår

Tobias utenfor låven

Balder ved lillehuset

Det er med vemod vi går inn i det nye år uten to av våre kjære. Med vemod, men også med takknemlighet over alle de glade, gode og kjærlige stunder.

Freia (12.10.2001 - 27.09.2012)

Felix (2003 - 05.10.2012)

Sneen laver ned utenfor, det begynner å mørkne og vi teller ned mot årets siste kveld. Vi skal være hjemme, slik vi har vært de siste ti år. Stå ute sammen med hundene og hestene mens rakettene skytes opp. Sist år var det rolig, rakettene var på god avstand og det var ikke mye vi så eller hørte. Selv om hestene var litt urolige de minuttene det sto på, var det hurtig overstått. Vi håper på det samme i år.

Takk for det gamle, vi ses igjen i det nye år!