up close and personal

Det er ikke så lett å ta bilder når Tobias helst vil opp på fanget og kose, så da får det heller bli en variant av "selvportrett med katt". Men for all del, jeg klager ikke! :)

tøff i pysjamas

Team Bamsemums går ute hele året, med tilgang til leskur, selvfølgelig. De bamser seg kraftig til, så kulden er så godt som aldri noe problem, selv med tyve blå. Det verste været er når det er kaldt og vått, slik som det har vært de siste dager. Knotten er blitt en voksen mann, så han fikk på seg en liten frakk i regnet forleden dag.


Frostmorgen

snarvisitt til dalen

Siden jeg har et godt overskudd av feriedager til gode, har vi bevilget oss en liten høstferie denne uken. Vi har noen planer satt av i kalenderen og i dag tok vi en liten snarvisitt til ho mor og Hallvard på Gol. Michael skulle hente en ny/gammel snøskuffe til Tormod Traktor, så det ble noen få, men hyggelige timer hjemme hos mamma.

De har trivelig besøk hver dag på fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet

Nøtteliten sonderer terrenget

Men det er jo innenfor nettingen at godbitene finnes!

Det er krevende å være på besøk hos svigermor!

Winter wonderland på vei hjem over Golsfjellet

hamrende hjerte

Selv om vi, som "bonden" så ganske riktig påpeker, har vært lykkelig forskånet fra uhell, tap og sorg i vår farmilie i lang tid, er det ingen tvil om at tapet av to av våre kjæreste den siste drøye måned gir en ekstra dimensjon av engstelse for at noe skal skje med flere av våre nære og kjære. Det er nok en følelse som vil avta med tiden og reduseres til kun den naturlige omsorgsfølelse man har for de man har en ekstra plass i hjertet til.

Men det er ingen tvil om at hjertet hamrer litt ekstra i brystet, da Tobias ble litt tufs i helgen. Han har ikke hatt særlig til matlyst og det vannet han drakk kom stort sett kommet opp igjen. Allmenntilstanden er allikevel tålelig god. For oss som kjenner ham har det vært tydelig at han har vært litt slapp, men med sin sedvanlige høye haleføring og glade purring. Han har ligget på mine føtter nettene igjennom, akkurat som han pleier å gjøre.

Så mor har holdt et lite ekstra øye med grågutten de siste dager, mens jeg forsøker å fortelle meg selv at det går faktisk an også for pelsvennene å være litt i ulage, uten at det nødvendigvis betyr at det er dags for å bryte fartsgrensen på vei til dyrlegen. Han er i stor grad like bekymringsløs og glad som han pleier og det hamrende hjertet begynner så smått å nærme seg normal rytme igjen.

Tobias slumrer på yndlingsplassen - i godstolen til far

Lavt under taket? Akkurat god nok plass.
Tobias fra sin utkikksplass oppå skapet på badet

dirty dog

Luna og Nanuq har vært med Michael på en lang og forholdsvis gjørmete tur i skogen i dag.

En skitten liten border collie tørker opp i sengen til Nanuq

trett tiger

Det har vært en avslappende lørdagskveld, store deler av den har vært tilbragt i og rundt sofaen, sammen med brorparten av Pels&Poter

Det er sjelden vi har sofaen helt for oss selv her i huset, i kveld ble vi begunstiget med et besøk av Tigern, som hadde tatt et miljøskifte fra sin sedvanlige utkikksplass ved vinduet sitt i andre etasje

Horisontal yoga, øvelsen her demonstrert på gulv og sofa

Nei, nå får det holde med denne fotograferingen, jeg tar meg en liten lur

november

Det er jo bare å innse fakta - november er en høstmåned, selv om slutten av oktober bar med seg snefall og løfte om vinter. Det vakre snølaget smeltet og regnet vekk rundt månedsskiftet og en morgen midt i denne uken var det frosset på.

Når man da kjører på jobb såpass tidlig at strøbilen ikke hadde nådd vår lille utkant, så var det med hjertet i halsen jeg rattet min lille skruzuki i drøye to kilometer i sneglefart nedover en svingete skøytebane. Absolutt null veigrep og å bremse var en glemmesak, da gikk det mer i sikksakk enn rett frem. Så da var det bare å håpe på det beste.

Det kjentes ikke akkurat bedre å kjøre forbi en stakkar som hadde havnet i grøften noe tidligere den morgenen. Bilen sto og nødblinket forlatt i påvente av bedre tider og en bergingsbil. I bunnen av bakken møtte jeg strøbilen. Så gikk det ihvertfall fint å komme seg opp veien på ettermiddagen. Det er slike dager at jeg tenker at mitt førerkort virker best vår, sommer og tidlig høst.

Plussgradene har holdt stand resten av uken og utsikten i dag er grå og regntung.